You are signed in as:
- Login - Send E-mail

Logo

Publisert m/telefon:(30-12)Er uten internett pga været.. Muligens lynet som slo ned i mottakeren
Pic 2
Lets Bring The world to life Se relevante bilde album:
Dagene i Nairobi

Manyatta slummen

Tur til Masai Mara

Hjemmebesøk i Neallenda(Slum)

Lunsj med gateguttene

Les andre relevante blogger:

Besøk til Kenya sin 2. største slum

En helg i Nairobi!

Avskjed med Kisumu!

Sykehus besøk og tur til fjellet

Besøk til gatebarna og reise til Capenguria




Beskrivelse: Bildet er av Anita og en av elevene, mens hun prøver å rense

Helg og hønseslakt

Helgen begynner, og er plutselig over. En deilig og avslappende helg, med både soling, bading og høneslakting. Dagene på senteret går til å lage læreplan, og utfordringer møtes.

Dagbok, 07.03.2010
Fredag er her endelig, og vi begynner helgen med å slappe av. Etter en lang dag med gateguttene, så får jeg slappet av litt, omsiders. I dag så snakket jeg litt alene med en av guttene, hvor han begynte å fortelle om hvordan han levde. Det hørtes ikke mye greit ut. I det hele tatt, og bo på gaten er IKKE greit, og ingen barn skulle ha det sånn at det er nødvendig å bo på gaten! Uansett, fredagskvelden blir relativt rolig, og det ender med at vi ser på film med jentene og slapper helt av.

Politiet her i Kisumu er ikke sanne. Flere av gateguttene hos oss kommer med dype kutt og sår etter å ha blitt misshandlet og jaget av politiet. Regjeringen har sagt at de skal rydde gatene for gatebarn. Men hva skjer egentlig med de som blir "ryddet" vekk? Det som skjer er at de blir kastet inn på institusjoner, hvor jeg tviler forholdene er så mye bedre. Vi ser jo bare før de blir hentet så blir de misshandlet og jaget, da spør jeg meg selv, hva skjer når de da blir ført vekk? En av guttene fikk ett stygt sår under foten når han ble jaget av politiet for ett par uker siden, det har kommet noe inn i foten og det kommer ikke ut. Foten er hoven, og han kan ikke gå ordentlig på den. Han må til legen. Heldigvis for han, så kan vi hjelpe han.

På lørdag så var jeg, Viktor, Marianne og Elisabeth på Kiboko bay resort(hotell ved Victoria sjøen) hvor vi solte oss, badet i bassenget, spiste middag og slappet helt av. Det var en veldig avslappende plass, uten tvil. Jeg hadde jo selvfølgelig glemt å smøre meg med solkrem, men så heldig som jeg er så passet Marianne på meg. Hadde akkurat lagt meg ned, lukket øyene og pustet dypt inn før jeg kjente noe kaldt over hele overkroppen. Snille Marianne, tvinger på meg solkrem! For å komme oss til Kiboko Bay Resort så tok vi TukTuk. Det var humpete og ubehagelig, men en opplevelse. Turen tok 20 minutter hver vei, og kostet ikke mer enn 200 Chilling for 4 personer, altså 20 kroner totalt.

Kveldene er relativt rolige og ettersom det blir mørkt kl 19, så er det ikke stort vi kan gjøre uansett. Hele søndagen så slappet jeg helt av mens de andre gikk i Kirken, jeg tenker jeg blir med neste søndag for å oppleve en Kenyansk gudstjeneste. Eneste er at jeg er ikke verdens beste til å synge, og med alle nye som kommer i gudstjenesten så ender det opp med at de må synge. Heldigvis, så er det samme sang hver gang, så jeg kan bare begynne å øve meg her. På kvelden så hadde vi en felles middag med Jan & Co. Det var utrolig koselig, levende lys og god mat! Men det er kun pga det var jeg som avlivet middagen. For første gang så har jeg avlivet en høne. Skar over strupen på den stakkars hønen, og buksen min fikk en del blod på seg siden jeg ikke holdt hønen så godt igjen. Men en ting må sies, det smakte godt!

Dagbok, 08.03.2010
En strevsom dag på rehabiliteringssenteret, med gateguttene. Hele dagen begynte med en 45 minutters joggetur rundt i området her, skal si at folk stirrer. Hvit mann som jogger, må være litt av ett syn, eller? I dag så dro jeg ikke med guttene på fotballbanen, istedet så begynte jeg å jobbe med en læringsplan i matte og Engelsk. Slik at det kan bli enklere å følge med hvor langt vi har kommet i undervisningen, og om noen skulle være syke så skal det ikke være vanskelig for noen å steppe inn. Eneste utfordringen blir vell elevene.

En ting skal være sikkert, om noen fra Kenya sier 2 minutter, tro meg, det er VIRKELIG ikke 2 minutter det de skal gjøre. Vi dro for å handle, på vei hjem skulle vi innom Jans Senior Academy og treffe fetteren til Steve, som var i en ulykke for en liten stund tilbake, så vi var på sykebesøk som skulle ta 2 minutter. 45 Minutter senere, gikk vi tilbake til bilen. På vei nedover de humpete veiene, så skulle vi bare to minutter innom en annen person også. Fikk jeg besøkt ett ekte Kenyansk hjem, spesielt. Denne gangen gikk det kun en halv time. Vi begynte og kjøre, selvfølgelig så hadde vi flatt dekk. På med reservehjulet og kjøre videre hjem. Ting tar tid, og lite effektivt. Uvanlig? Nei.

Som hver tirsdag, så skal jeg være på skolen i slummen. De ungene som er der, de er så flinke og disiplinert. Den ene ungen, kan tenke meg er 4-5 år gammel, skulle holde meg i hånden hele tiden. Utrolig skjønn. Ettersom jeg ikke har sett så veldig mye hvordan undervisningen foregår her, så ble jeg mer til å observere i dag. Jeg hjalp litt til, men er begrenset man kan gjøre når ungene ikke snakker noe særlig Engelsk, og når det er det vi prøver å lære dem. I dag gikk det i matte og Engelsk. Klokken slo tolv, og turen gikk da rett hjem for å legge noen klær i vann og vaskemiddel, før jeg dro til senteret og forsatte med lære planen.

Noe som jeg synes er helt forferdelig, er at her så blir ungene slått om de gjør noe feil. Alt straffes med vold, og frykten som er i øyene dems, er helt forferdelig. Aldri har jeg sett en sånn frykt i øyene på noen som jeg har nå. Jeg ser tårene faller ned fra de lukket øyene, og jeg var en vond følelse i hjerte. Selvfølgelig, det er helt anderledes her. Men jeg synes det er å dra det litt for langt. I mine øyne er det psykisk og fysisk terror, eller hva? Men bare for å få sagt det, så må man bare respektere hvordan kulturen er her, den er langt i fra lik slik den er i Norge, og det må vi egentlig bare godta.

Klærene er hengt opp på tørk. Vi har nå ryddet og feid inne her vi bor. Ser bra ut nå, alltid en god følelse, etter man har ryddet litt. Så nå sitter jeg da her og skriver. Tydelig at det begynte å regne ute nå, og det merket ikke jeg ettersom jeg sitter å hører på musikk i tillegg. Heldigvis så kom nå Marianne inn med klærene mine. Godt å ha ei "storesøster" her, hehe.

Skrevet av: Tor Kristian Ludvigsen



Du m vre logget inn for f tilgang til kommentere bloggen!

Know more