You are signed in as:
- Login - Send E-mail

Logo

Publisert m/telefon:(30-12)Er uten internett pga været.. Muligens lynet som slo ned i mottakeren
Pic 2
Lets Bring The world to life Se relevante bilde album:
Dagene i Nairobi

Manyatta slummen

Tur til Masai Mara

Hjemmebesøk i Neallenda(Slum)

Lunsj med gateguttene

Les andre relevante blogger:

Besøk til Kenya sin 2. største slum

En helg i Nairobi!

Avskjed med Kisumu!

Sykehus besøk og tur til fjellet

Besøk til gatebarna og reise til Capenguria




Beskrivelse: Her sitter vi å skal til å spise middag!

Undervisning og streetwalk!

I disse dagene så både underviser jeg og lager prøve. Jeg er også med på noe som heter "streetwalk", som betyr da at vi går ut på kvelden og går i gatene og treffer på gatebarn og prater med de. I dette innlegget så skriver jeg litt mer om hva jeg skal gjøre, og hvem de jeg bor med er.

Dagbok 03.03.2010
Vi akselerer raskt, farten stiger og jeg tenker at vi kommer til å krasje. Ser ut til at alt går fint, helt fram til vi får sleng på bilen. Sjåføren min øker farten og vrir på rattet motsatt rettning, for å prøve og komme ut av slengen. Jeg kjenner at pusten faller ut av meg. Hodet mitt flyr framover i det vi treffer en stolpe, og bilen begynner å spinne rundt. Alt jeg ser er hvitt, med sorte prikker som går fort fram og tilbake. Jeg prøver å gripe etter pusten, mens jeg kjenner svetten renne ned fra pannen. Jeg tenker at jeg visste at dette kom til å skje, og ber til gud om at han må ta vare på familien min.

Alt jeg hører er en evig surrelyd, alt jeg ser er svart. Plutselig ser jeg inn i en murvegg, og det kommer ett sterkt lys mot meg. Det virker som tiden går utrolig seint, men samtidig så føles det som tiden går raskere enn lynet selv. Plutselig hører jeg ett smell som forandrer seg om til en evig øresus. Jeg våkner brått til, øyene ser rett opp i taket, svetten renner ned pannen og ingen av musklene mine vil røre seg. Jeg prøver desperat å få puste, mens forvirrende tanker går gjennom hodet mitt. Etter en liten stund klarer jeg å puste og bevege meg. Det hele var en drøm, som virket utrolig virkelig. Jeg samler meg sammen, står opp og gjør meg klar til å gå til senteret..

"Be quiet" roper jeg mens jeg prøver å få elevene til å fokusere. Jeg har min første matte undervisning. Prøve å undervise matte til elever på engelsk til noen som ikke er spesielt gode i engelsk selv er ikke alltid det enkleste, til tross for at de er bedre enn jeg hadde forventet. Undervisningen går veldig greit, de må bare holdes i ørene litt for at de skal lytte. De kommer tross alt fra andre omgivelser enn hva vi er vandt med hjemme i Norge.

De kan være brutale mot de andre elevene, det kan gå litt hardt for seg av og til. Er vist ikke unormalt at det blir en god del knuffing, ofte mellom de yngste og de eldre elevene. Flere av elevene er betydelig ruset, og klærene er hullete. Flere av de har også en del sår som burde ha blitt renset.

Det var litt roligere der jeg bor i dag. Han ene jeg bor med har havnet på sykehuset, av det vi tror er hjerne mallaria. Han ser virkelig ikke frisk ut, og er heller ikke det. Kanskje jeg burde begynne på mallaria tabellettene igjen? Etter det jeg kan telle her og nå, så har jeg fått over 15 myggstikk på to dager, til tross for at jeg ikke er ute på kvelden og sover under myggnett. Er sannsynligheten for å få mallaria stor? Jeg har heldigvis med meg tabelett mot mallaria, men bi-virkningene gjør det ikke særlig fristende og ta de. Søvn løshet, illusjoner, deprimert osv. Og de er hvertfall ikke noe mer fristende ettersom jeg følte meg deprimert og mistet søvnen i to uker før jeg reiste, når jeg testet disse. Men jeg er i tvil om det har noe med litt mikset følelser med at jeg skal reise fra alt hjemme?

Slik ting ser ut nå, så skal jeg jobbe 3 dager i uken på rehabiliteringssenteret, og 2 dager i uken på en barneskole/barnehage i slummen. Jeg ser virkelig frem til det. Er allerede godt i gang på rehabiliteringssenteret med å lage en matte prøve til elevene slik at vi kan se hvilket nivå alle sammen er på. Som det er nå så må vi undervise med 5 forskjellige pensum. 3. - 7. klasse pensum, samtidig. Så jeg lager en matteprøve som har oppgaver fra hvert pensum, som alle elevene blir testet på. Med hjelp av det, så kan vi se hvor det sier stopp for de, og finne ut hvilket nivå de virkelig ligger på.

Dagbok, 05.03.2010

Dagen starter som de andre 2 dagene i uken hvor jeg er med gateguttene. Det starter med å fordele oppgaver mellom guttene, hvor noen vasker klær, lager frokost, gjør rent klasserommet og rydder på gårdsplassen. Det er ikke den mest effektive gjengen jeg har sett, men kan man forvente mer av de når flere er ruset på lim, som gjør de trøtte og sløve?

Jeg og Anita får satt elevene i gang med matte prøven, flere ble glade for å høre at de skulle ha prøve. De ble glade fordi det er nærmere til det "normale". De er utrolig flinke til å være stille og jobbe. Flere konsentrerer seg skikkelig, og jobber hardt. Mens noen tar litt mer lett på det. Dette gikk mye bedre enn det jeg hadde forventet. Etter matteprøven går turen til fotballbanen hvor vi spiller fotball, men jeg går en del før de andre for å returnere til senteret for å rette matte prøvene. Jeg hører de kommer tilbake, og ser at det er ett par som knuffer, og må løse de fra hverandre før jeg går inn på kontoret og forsetter rettingen. Både Anita og Viktor er ute i gården og sørger for at de gjør oppgavene sine. Vaske skole uniformene, lage lunsj, vaske seg selv og gjøre seg klar for lunsj.

Jeg bor som sagt sammen med en svenske og en nordmann. Og i nabohuset på samme tomten, så har det kommet to norske jenter hvor hun ene er fra Kristiansand og hun andre fra Tvedestrand. Det er en fantastisk gjeng! Jentene kom på søndag, og jeg kom på lørdag. Så vi er relativt nye her, så jeg er ikke alene med å være ny på denne plassen. Jeg må jo innrømme at jeg føler meg ikke som en som nettopp har kommet hit. Det føles som jeg har vært her en evighet allerede, siden alle er så åpne og man kommer inn i det sosiale med en gang. Det er en utrolig deilig følelse, og en lettelse.

Meg, Anita og Silvanos aka "Olav" går oppover langs 4felts veien inne i Kisumu. Vi går så kalt "streetwalk", for å rekrutere gatebarn til skolen. BIlene krysser hvor enn det er mulig å krysse over til andre siden av veien, og folk går over gatene som om det ikke eksisterte biler. Vi går i midten av veiene, hvor vi treffer på en gjeng ungdommer som vi stopper opp og snakker med. Jeg ser han ene har en flaske som han sniffer på og sutter på, og jeg kjenner en sterk lukt komme mot meg. De driver å ruser seg. Dette er den så kalte holdeplassen dems for natten, hvor de blir over natten, ruser seg og etterhvert sover. På vei tilbake til bilen, så holder jeg på å gå rett i piggtråer som ligger langs gresset. "Olav" drar meg akkurat tidsnok unna, øyene mine var fokusert på alt annet rundt meg, og tankene helt andre plasser. Jeg slapp unna med ett par kutt på leggen.

På vei for å gå "Streetwalk" så ser vi politi som sperrer gatene, så vi må snu og finne en alternativ vei. Statsministeren er vist på vei, og skal kjøre forbi. Vi kjører ett godt stykke lengere opp, og møter enda flere sperringer. Etter tredje forsøk, så slapp vi å møte flere sperringer, og kom oss etterhvert til destinasjonen vår. Statsministeren er vist veldig populær og godt likt rundt i Kenya, også i Kisumu til tross for at han ikke har gjort mye godt for denne byen, om han har gjort noe som helst i det hele tatt?

Inntrykkene her er veldig uvirkelig og tar tid å fordøye. Jeg ser stadig ting som er hjertekjærende, som foreksempel den ene dagen hvor vi kjørte inn til butikken, så var det ei lita jente som var på vei ut i veibanen, og vi måtte bråbremse. Moren rakk å dra henne ut av veien, og begynte å slå henne. Vi satt i bilen og så på at moren slo datteren, og det var ikke ett lite klaps, men hun slo skikkelig til. Det var helt forferdelig å se på. De straffer ungene her anderledes enn vi gjør i Norge, de får ikke husarrest og blir fratatt TV-spill og datatid. Her blir de slått.

Nå begynte det å regne igjen. Vi har akkurat gått inn i en regne periode. Uheldgvis, så mistet jeg også nettet, pga regnet. Ustabilt, men er bare og bli vandt til det! Kanskje det er ett hint på om at jeg skal legge meg litt tidligere?

Skrevet av: Tor Kristian Ludvigsen



Du m vre logget inn for f tilgang til kommentere bloggen!

Know more