You are signed in as:
- Login - Send E-mail

Logo

Publisert m/telefon:(30-12)Er uten internett pga været.. Muligens lynet som slo ned i mottakeren
Pic 2
Lets Bring The world to life Se relevante bilde album:
Dagene i Nairobi

Manyatta slummen

Tur til Masai Mara

Hjemmebesøk i Neallenda(Slum)

Lunsj med gateguttene

Les andre relevante blogger:

Besøk til Kenya sin 2. største slum

En helg i Nairobi!

Avskjed med Kisumu!

Sykehus besøk og tur til fjellet

Besøk til gatebarna og reise til Capenguria




Beskrivelse: Oversikt over slummen.

Besøk til Kenya sin 2. største slum

Uken min i Nairobi er hektisk, og jeg må ta avskjed nok en gang med flere jeg har blitt kjent med og kjent siden jeg kom til Kenya. Hele uken starter med å besøke Kenya sin nest største slum hvor over 400.000 mennesker bor. Over 2 millioner av Nairobi sin populasjon bor i lignende slummer.

Mandag, 26.04.2010
Jeg våknet klokken syv på morgenen, og klarte ikke å sove lengere. Stod derfor tidlig opp, og gikk ut døren for å orientere meg enda nærmere i området. Jeg skulle møte Anita og Leo klokken 11 ved Hilton Hotell, før vi skulle ta turen til Kenya sin 2. største slum(Mandare) hvor over 400.000 mennesker bor. Etter jeg hadde gått rundt i en og en halv time så fant jeg en internett Cafe, som passet meg utmerket så jeg kunne få oppdatert bloggen litt, ettersom jeg er totalt uten internett.

Tiden går fort, og før jeg vet ordet av det så var klokken elve. Jeg haster ned til veien for å finne meg en taxi, og som alltid så ber jeg de kjøre på, så får han litt ekstra. Og tro meg, de tråkker gassen i bånn! Men en ting må sies, og det er at veiene her i Nairobi er ikke som de er i Kisumu. Her har du mer lignende veier som vi har i Norge, bare at veiene ikke er merket og at på tofelts vei i en rettning så kan det plutselig kjøre 4 bile vedsiden av hverandre. De kjører på kryss og tvers her.

Klokken er ti over elve og jeg står ved Hilton Hotell. Jeg ringer Anita å hører hvor hun har gjemt seg, viser seg at hun å de andre er forsinket, men får nummeret til han som vi skal gå med siden han er der allerede. Jeg setter med ned på benken og skriver inn nummeret hans på mobilen, og ringer han. Jeg hører plutselig at det ringer rett ved siden av meg, vi ser på hverandre og begynner å le.

Jeg hilser på han og plutselig så begynner han å prate norsk til meg, og du kan tenke deg hvor overrasket jeg blir. For meg, en helt tilfeldig person som er kenyaner, begynner å snakke norsk til meg? Det viser seg at han har vært i Norge 2-3 ganger tidligere, han har til å med vært på Samsen Kulturhus i Kristiansand. Vi har en koselig samtale, mens vi venter på de andre. Kvart på tolv kom de, skikkelig Kenya tid.

Vi setter oss inn i en matato, den har høy musikk, men mye dårligere anlegg og musikk enn det matatoene i Kisumu har. Som alltid, så kjører de som om de har absolutt ingen tid å miste, ikke rart at det er mange ulykker med disse matatoene tenker jeg med meg selv. Etter 10 minutter og 20 Shilling senere så ankommer vi Kenya sitt nest største slum områder. Over 1/4 av Nairobi sin befolkning bor i slum områdene, og da snakker vi opp mot 2 millioner mennesker som bor under forferdelige og dårlige omstendigheter.

Vi går nedover til en skole i slummen og treffer på flere Kenyanere som følger oss rundt. På den lille skolen vi fikk se, så er det 240-260 elever, og i hvert klasserom så er det 40 elever, som er ganske sykt med tanke på at klasserommet er på størrelsen med den lille gangen jeg hadde i hybelen min i Kristiansand. Kort sagt, vi snakker om noe rundt 5 kvadratmeter.

Vi har en utsikt over store deler av slummen, og jeg legger fort merke til at slummen her er veldig lik både Manyatta og Neallenda slummene i Kisumu. Eneste forskjellen er at her er det flere hundre tusen mennesker som holder til. Mennene bruker hele dagen på å drikke billig sprit, kvinnene har dratt avgårde for å tjene penger til mat og ungene går rundt og prøver å få mat.

Lukten av søppel og avføring er akkurat som den er i Kisumu, og husene er bygd opp på lik måte. I denne dalen som slummen ligger i, ble brukt til gruvearbeid / stein lager når byen Nairobi holdt på å bygges opp. Det var for det meste indiske selskaper som stod for det, og når arbeidet var ferdig så var det de Kenyanerene som ikke fikk jobb som bygget opp små hus i dalen. Før valget i 2007 var det over 600.000 mennesker i denne slummen, men pga alle opptøyer i 2007 så var det bort mot 200.000 mennesker som flyktet fra slummen i redsel.

Det vi også ser her at du har de forskjellige stammene, bor gruppert i forskjellige steder i slummen. Og de som vet om hva som skjedde under valget i 2007 vil forstå da veldig godt hvorfor de forskjellige stammene bor i hver sine områder i slummen. Uansett, turen går videre tilbake til Hilton Hotell og vi finner oss en resturante og spiser middag på etter noen slitsome timer i slummen i en steikende varme.

Jeg tar deretter Matato alene tilbake til Westland. Det kostet meg nå 30 Shilling, og når jeg reiste tidligere på dagen med taxi så kostet det meg 400 shilling, kontra nå, 30 shilling. Det lønner seg uten tvil å bruke de lokale transport mulighetene. For det tok ikke mer enn 5 minutter så var jeg ved The Mall, som er kort avstand fra der hvor jeg bor. Jeg tar turen hjemover, slapper av i 5 minutter før jeg tar å går ut døren igjen.

Noe jeg har lagt merke til at absolutt alle jeg har blitt kjent med siden jeg har reiste fra Norge er alt fra 25 år og opp mot 45 år, ikke at det gjør noe. Men nå sier jeg aldri hvor gammel jeg er, og når de spør så blir de like sjokkert hver enste gang. Kan ikke gjøre noe annet enn å le!

Jeg går videre ned til en CyberCafe sånn at jeg kan få ordnet en del små ting før jeg går videre til ArtCafe for å treffe noen jeg traff i helgen. Fra klokken er 7 til halv tolv på kvelden så sitter jeg på cafe og snakker å spiser. Jeg har det veldig koselig, som det alltid er når man treffer nye mennesker. Etterhvert så blir det å ta turen hjem og sove, og kan tro jeg sovner fort!

Tirsdag, 27.04.2010
Jeg får meg en lang og god søvn, og det første jeg gjør når jeg våkner er å ta på meg klærene og gå ut døren. Turen går til ArtCafe, og nå har jeg med meg datamaskinen så jeg kan slappe av og spise frokost mens jeg surfer på nettet og oppdaterer bloggen min. Nettet er raskere på ArtCafe, og det er gratis. Passer meg helt utmerket! Jeg sitter å koser meg med en kopp kaffe, og en skikkelig luksus frokost.

Etter en stund så kommer Vinit og henter meg før vi tar turen til ett annet kjøpesenter ikke så langt i fra der vi er. Det er ett ganske stort kjøpesenter, så det betyr at det er tre store kjøpesenter kort avstand fra der jeg bor. Ikke for det, jeg har ikke akkurat økonomi til å gå på shopping tur. Kanskje Window Shopping. Etter en stund så tar vi turen hjemover hvor alt jeg gjør egentlig, er å gjøre meg klar til å gå ut igjen for å treffe Anita og Leo.

Jeg står utenfor Wastegate Mall og venter. Først brukte jeg 20 minutter selv for å komme hit pga trafikken, men jeg kunne tydeligvis ha tatt meg enda 20 minutter eller kanskje 40. Jeg står å venter i en lang evighet, konklusjonen blir at de står fast i trafikk. Her i byen så er det ett eneste stort kaos når det kommer til trafikk. Og regner det så er det mye verre, for da er det så mange ulykker at trafikken står BOM still.

Etter en god stund, så kommer de, endelig. Både jeg og Anita har med oss hver vår laptop, så jeg kan få noen av bildene som hun har tatt. Jeg glemte selvfølgelig å ta med meg kameraet når vi gikk i slummen her i Nairobi, men Anita hadde heldigvis med. Det ender med at vi blir sittende på Artcafe en stund før vi går window shopping på kjøpesenteret her. Etterhvert blir vi hentet av taxi av Jackie og ei til som jeg ikke kan huske navnet helt på. Turen går videre til en Etiopisk resturante.

Nei, en ting er sikkert, og det er at en middag på en etiopisk resturante er noe helt for seg selv. Det er tydelig at dette ikke er min type mat, men det var artig å prøve. Det var en liten opplevelse i seg selv, og det var jo med godt selskap. Det blir en tidlig kveld i dag også, er vell hjemme rett før midnatt. En litt trist kveld forsåvidt, ettersom i natt så reiser Leo tilbake til Norge, og Anita reiser torsdag morgen. Nå reiser jo jeg også torsdag morgen, til Sør-Afrika.

Neste blogg innlegg blir derfor publisert når jeg har ankommet Sør-Afrika! Reisen fra Kenya til Cape Town er en total reisetid på 15 timer. Tar tid gitt. Men det er med to mellomlandinger.

Skrevet av: Tor Kristian Ludvigsen



Du m vre logget inn for f tilgang til kommentere bloggen!

Know more