You are signed in as:
- Login - Send E-mail

Logo

Publisert m/telefon:(30-12)Er uten internett pga været.. Muligens lynet som slo ned i mottakeren
Pic 2
Lets Bring The world to life Se relevante bilde album:
Dagene i Nairobi

Manyatta slummen

Tur til Masai Mara

Hjemmebesøk i Neallenda(Slum)

Lunsj med gateguttene

Les andre relevante blogger:

Besøk til Kenya sin 2. største slum

En helg i Nairobi!

Avskjed med Kisumu!

Sykehus besøk og tur til fjellet

Besøk til gatebarna og reise til Capenguria




Beskrivelse: Ungene i Manyatta slummen i Kisumu.

En helg i Nairobi!

Jeg ankommer Nairobi, og det er her mitt virkelige eventyr starter. Nå har jeg reist fra Kisumu, fra mitt faste holdeplass siden jeg begynte min reise 25. Februar. Helgen blir ubeskrivelig, og jeg treffer utrolig mange forskjellige folk. Jeg har det helt utrolig artig og stor koser meg.

Fredag, 23.04.2010
Etter en lang kjøretur på en mer eller mindre fin vei, så ankom jeg Nairobi. Jeg satt på med Vinit fra Kisumu til Nairobi, og skal bo hos han mens jeg er i Nairobi. Stedet jeg bor på heter så mye som Westland, Rapter Road. Vi starter hele kvelden med å dra til nabo hotellet, Monte Carlos Casino for å spise. Vi velger hvilket kjøtt stykke vi vil ha, så ordner de resten. Kjøttet var kjempe godt, og en god start på kvelden. Etterhvert så kom det en kamerat til, før vi dro videre til Westland Gate på Art Cafe hvor vi skulle treffe ei fra Irland som bodde her.

Hva som skjer videre utover kvelden er mye og ubeskrivelig. Vi reiser til mange forskjellige steder, og når natten nærmer seg så går vi til ett utested kaldt Gypsi. VI forflytter oss stadig til nye utesteder, og i forhold til utestedene i Norge, så vil jeg si at her snakker vi skikkelig clubing. Jeg treffer utrolig mange folk, som er venner av folk som jeg har treffet i Kisumu tidligere, så allerede har jeg fått mange nye folk å henge med her i Nairobi. Både nordmenn, svensker og kenyanere. Det blir en veldig sein kveld, og blir nok få timer søvn, men det var en bra kveld!

Klokken er elve, og jeg våkner av meg selv. Jeg føler meg forsåvidt ganske rastløs, og alle andre sover så jeg finner ut at jeg vil bevege meg ut døren og dra innover i Westland for å kikke rundt. Jeg må få orientert meg om hvor ting er, slik at jeg er forberedt på det meste. Jeg får i meg noe frokost og tar turen hjemover etter ett par timers gå tur. Da er det bare rett hjem, lade mobilen, dusje og gjøre seg klar for å dra igjen ettersom jeg skal treffe Ingunn og ei til fra Norge og en kenyaner på en resturante klokken syv.

Jeg går bortover og ser skiltet Raandin som er den indiske resturanten som jeg skal treffe de på, hvertfall det var det jeg trodde. Jeg synes hele greien virket litt for enkelt, for dette så mer ut som en typisk McDonalds resturante, uansett så setter jeg med ned og tenker ikke mer over det. Klokken nærmet seg åtte, og plutselig får jeg en telefon fra Ingunn, og hun spør hvor jeg er henne.

Hun kan ikke skjønne hvor jeg sitter på resturanten, så jeg spør da bare for å bekrefte at det er på Westgate Mall. Der finner vi feilen, det var på The Mall som ligger 2 minutter gå tid fra der jeg bor, og ikke på den andre siden av Westland som jeg var på. Eneste alternativet da er å løpe ned, finne en taxi og be sjåføren kjøre så raskt som mulig, ikke for det, det går i sneglefart i denne trafikken. Da jeg endelig kommer fram så står maten min å venter. Jeg satt 1 time å ventet på feil resturante... Sånn er det når man ikke kjenner til byen. Kostet meg 500 Shilling i taxi, mens jeg egentlig kunne ha brukt beina hvis jeg hadde dratt til riktig plass.

Etter en stund så spør Ingunn om jeg blir med til en privat fest ett stykke herfra, som jeg selvfølgelig sa ja til, til tross for at jeg skulle møte Vinit kl 10, og Hanna kl 9.. Så jeg hadde trippel booket meg for kvelden. Godt å ha alternativer hvertfall. Når vi kom fram til denne festen, så var det egen bartender, gratis mat og drikke. Og de eneste hvite på hele stedet var meg og Ingunn. Hun dro utover kvelden, så da ble det bare jeg som var igjen. Men det var en kjempe flott gjeng, så jeg følte meg ikke at jeg kunne komme opp i noen ubehagelige situasjoner der uansett. Jeg endte med å være der i flere timer, og hadde det kjempe artig! Traff masse nye mennesker.

Turen går da alene fra festen til Gypsi rundt ett på natten, jeg visste selvfølgelig at jeg hadde en god del venner som ventet på meg der, og taxi sjåføren jeg brukte var en som Ingunn hadde brukt flere ganger. Jeg hadde en kjempe flott natt her også, men skulle jeg ha skrevet om alt så hadde dette blitt en bok. Kort fortalt så fikk jeg ikke tak i Vinit som jeg bodde hos, og så da etter andre alternativer om hvor jeg kunne sove. Jeg sa det til noen av de jeg hang med at jeg plutselig ikke fikk tak i han jeg bor hos, og at jeg ikke viste helt hvor jeg skulle sove.

Jeg tok det forsåvidt helt med ro, siden jeg hadde 3-4 andre som jeg kunne bo hos, men da måtte jeg ha tatt taxi dit alene med en taxi sjåfør jeg ikke viste hvem var. Og her så er ikke det akkurat det tryggeste. Men det hele ordnet seg veldig raskt, og jeg fikk sove hos noen som var venner av noen venner av noen venner av meg. Det var ikke noe fare for at disse ville ha funnet på noe kriminelt, så jeg valgte å sove på sofaen hos dem ettersom det var det tryggeste alternativet jeg hadde.

På veien så spurte de om hva jeg drev osv. Jeg forklarte at jeg var på en rundreise til forskjellige land rundt forbi på jordkloden og at jeg hadde jobbet i Kisumu. Og de syntes det var tøft av meg å reise fra Norge når jeg også hadde kjæreste der hjemme, og være vekke så lenge som jeg skulle. Men som jeg sa til de, man får til det man vil få til. Og akkurat som denne turen, dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre siden jeg var 13 år, og nå så gjør jeg akkurat det jeg hadde lyst til. Da er det hvertfall ikke noe problem å være vekke fra kjæresten en liten stund mens jeg reiser, spesielt ikke når det er verdt å vente på.

Søndag, 25.04.2010
Har du noen gang hatt følelsen av å være helt totalt fri? Følelsen av å være uavhengig, uten tidspress, friheten til å dra hvor du vil uten at noen ting stopper deg? Dette er bare skallet på overflaten som vi snakker om da, som jeg føler. Følelsen jeg har er helt ubeskrivelig, og den kan ikke sammenlignes med noe jeg har følt noen gang tidligere i hele mitt liv. Her tar jeg de valgene jeg selv ønsker, går med de jeg selv ønsker og gjør egentlig akkurat det jeg selv ønsker. Jeg er bokstaveligtalt ruset på livet.

Det er nå jeg føler at reisen min virkelig begynner, og eventyret som har ventet på meg, endelig begynner. Det begynte for akkurat to månender siden, men ikke på denne måten som det gjør nå. Nå er jeg helt på egen hånd, og har ingen å forholde meg til. Det er bare en helt fantastisk følelse, og en uforglemmelig følelse. Som mye annet, det går ikke ann å beskrive det, kun oppleves. Det eneste som jeg føler er litt dumt, er at jeg får ikke med meg kameraet når jeg er ute her i Nairobi, og får derfår ikke tatt noen bilder i det hele tatt. Men sånn får det bare være, jeg kommer tilbake hit om ett halvt år uansett!

Hele dagen gikk til å sove. Jeg våknet klokken 16.00 akkurat, av at de jeg sov hos kom inn og vekket meg. Det er den beste sofaen jeg noen gang har sovet på. De bestilte en taxi til meg, og jeg var på vei til der jeg opprinnlig skulle sove, men jeg kom hjem til tomt og låst hus. Etterhvert så kom det noen som låste opp for meg, og jeg slang meg rett på sofaen og slappet av.

Klokken nærmet seg åtte, og jeg hadde avtalt med Anita, Leo, Ingunn, Lucy og en del andre at jeg skulle møte de på Tamasha i Hurlingham. Ikke at jeg hadde peiling på hvor det var, men fant meg egentlig bare en taxi som kjørte meg dit, så alt ordnet seg. Der spiste vi og koste oss. Var godt med frokost, litt sein frokost kan man si. Jeg bestemte meg for å ta en tidlig kveld, så fikk en taxi til å hente meg klokken ti og kjøre meg hjem. Jeg kom hjem til ett mørkt hus. Strømmen i hele området var nede, så jeg gikk rett å la meg og sovnet mometant.

Skrevet av: Tor Kristian Ludvigsen



Du m vre logget inn for f tilgang til kommentere bloggen!

Know more