You are signed in as:
- Login - Send E-mail

Logo

Publisert m/telefon:(30-12)Er uten internett pga været.. Muligens lynet som slo ned i mottakeren
Pic 2
Lets Bring The world to life Se relevante bilde album:
Dagene i Nairobi

Manyatta slummen

Tur til Masai Mara

Hjemmebesøk i Neallenda(Slum)

Lunsj med gateguttene

Les andre relevante blogger:

Besøk til Kenya sin 2. største slum

En helg i Nairobi!

Avskjed med Kisumu!

Sykehus besøk og tur til fjellet

Besøk til gatebarna og reise til Capenguria




Beskrivelse: Står forran hele kirken å synger.

Sykehus besøk og tur til fjellet

Jeg tar med meg en av gateguttene på syekhuset flere ganger etter han datt ned fra en trailer og ble kjørt over av bilen bak. Han har store sår og ser ut som han har brukket kragebeinet. Denne uken så får blir det både bursdagsfeiring og tur opp i fjellene til en menighet som Jan har bygd opp. Det blir en veldig lang gudstjeneste, litt i det lengste laget for min del.

Tirsdag, 13.04.2010
Jeg går nedover i slummen, mens jeg venter på at Silvanus skal komme. Klokken nærmer seg 15.30 og Silvanus er enda ikke å se, men i det jeg skal til å sette meg så kommer to av guttene løpende mot meg og hopper opp og gir meg en lang klem. De ble litt sjokkert for å treffe meg her kan jeg tenke meg, men ved å se på smilet dems så ble de tydeligvis veldig glade over at jeg kom. Mens jeg venter, så flokker det seg flere å flere gatebarn rundt meg, og følger med på hver eneste bevegelse jeg gjør. Oppdraget mitt her i dag, er å dra på hjemmebesøk til to av gateguttene for å finne ut mer om de.

Silvanus kommer omsiders, og vi tar da turen videre inn i slummen og drar til familiene til to av gateguttene. Synet som er forran meg er ikke bedre enn forventet. Nå har jeg vært hos disse tidligere når jeg reiste inn i slummen helt alene, men denne gangen har jeg en sosialarbeider med meg. Det vi er der for er å se tilstandene de lever under, få laget en profil på barnet og for å kanskje komme litt nærmere sannheten om hva som har skjedd med barnet og hvorfor barnet lever på gaten og ikke går på skole. Om hvordan hele denne prosessen foregår skal jeg skrive om senere i ett eget innlegg. Men dette var kort fortalt.

I dag på senteret så hadde vi også besøk av to jenter fra Norge, ei som bor i Nairobi mens hun andre er på besøk. To utrolig koselige jenter. På kvelden så ble de med oss til Tummis hvor vi satt å slappet av og spiste kylling. Var veldig koselig. På slutten av kvelden så fikk vi bestilt en taxi, eller var vell en Matato. Følte oss kule, høy musikk og stilig stylet bil med TV etc. En flott og vellykket kveld, og nå skal jeg treffe de igjen i Nairobi når jeg ankommer der.

Torsdag, 15.04.2010
På mandag fikk vi beskjed om at han ene gategutten hadde blitt kjørt over av en bil etter han hadde falt av en trailer. Han viste seg heldigvis på senteret på onsdag, og vi fikk tatt han med på sykehsuet. I dag tok jeg han med meg på sykehuset for å bytte bandasje og rense sårene hans. Gikk forsåvidt ganske kjapt, utrolig nok, med tanke på at alt her i Kenya går somregel veldig tregt så slapp jeg å vente i flere timer i kø. Ikke for det, sykepleierene jobbet utrolig tregt, og tok seg god tid.

Etter turen på sykehuset så hadde jeg med to sosialarbeidere med meg til Manyatta slummen, for å besøke gutten jeg og min familie skal sponse med skolegang. Som jeg nevnte tidligere så er det hele en del av prosessen for å finne mer ut om barnet. Ettersom det andre besøket jeg hadde hos han ene, så ble jeg oppmerksom på søsteren. Og hvilkene forhold hun levde under, og jeg ville derfor komme tilbake for å da ta en nærmere prat med søsteren. Hele historien til de to er utrolig tragisk, og de begge burde egentlig komme seg vekk derfra så fort som mulig, spesielt jenten.

I dag startet dagen med at jeg dro på sykehuset med han ene gategutten. Deretter dro jeg på hjembesøk med to sosialarbeidere til en av gateguttene i Manyatta slummen. Jeg skulle egentlig vise Ingunn rundt i slummen, men dette måtte jeg da avlyse ettersom jeg måtte ta turen til sykehuset. Senere på dagen dro jeg og Dany ned til byen og over til "The Kingdom" hvor basen til noen av de eldste gateguttene i byen holder til. Disse er av alder alt fra 20 årene opp til 40 årene. Samme natten, ble våknet av at jeg hørte flere skudd rett ved der jeg bor. Og jeg som sov så godt!

Fredag, 16.04.2010
Jeg startet dagen min med å ta med meg han ene gategutten til sykehuset for å bytte bandasje og rense sårene etter han ble påkjørt. I dag så måtte jeg faktisk vente en god stund, og etter en times venting så kunne vi endelig bevege oss tilbake til senteret. Det var utrolig koselig å tilbringe hele dagen med gateguttene, til tross for at det er mye av det samme som skjer hver dag så er det veldig ubeskrivelig den følelsen jeg har når jeg er her. Jeg setter meg ned å ser på at de løper rundt, smiler og ler. Jeg merker det varmer godt i brystet og se at de har det greit når de er her!

Jeg drar videre til Duke Of Brice med Bjarne, Anita, Viktor, Steven, Hanna og Leo. Vi sitter bare å slapper av og spiser, å ta det ganske lungt hele kvelden. Ettersom det er mer eller mindere siste helgen vi har sammen, så var det greit å starte helgen helt rolig med de jeg har blitt kjent med her. Det er god stemning, men samtidig som det er litt trist stemning også. Bjarne reiser til Australia på søndag, for å jobbe. Leo skal egentlig reise hjem til Norge i morgen, men fly avgangen er kansellert pga asken fra vulkanen på Island. Jeg reiser til Fredag, og Anita på søndag, inn til Nairobi. Turen går da hjemover etterhvert, men blir en litt sen kveld.

Jeg går nedover grusveien mot kontoret, solen er på vei opp og treffer meg rett i øyene. Jeg kjenner solen varmer opp ansiktet mitt, og egentlig både sjel og hjerte også. Vaktmannen åpner porten for meg, og ønsker meg en god morgen å gir meg ett smil. Jeg forsetter videre inn mot kontoret og blir møtt av både Dorethy og Brenda som møter meg med en god klem og ett flott smil. David kommer rundt hjørnet, ønsker meg en god morgen og hilser på meg. Er det rart at jeg alltid blir i så godt humør når jeg kommer på jobb?

For første gang siden jeg reiste fra Norge så er jeg faktisk på kino og ser på film. Klokken er ikke mer enn ett på formiddagen, og det er kun oss to som er alene i den store kinosalen. CopOut heter filmen, det e ikke den beste filmen jeg har sett, men skal tro jeg får meg en god latter. Turen herfra går videre til Mona Mi for å spise lunsj, og deretter hjem.

Det har akkurat blitt mørkt, så jeg og Viktor tar turen til Nakomat for å handle inn litt til bursdagsfesten til Hanna. Vi får med oss grillen til Jan, og tar den med oss til Hanna. Hele kvelden hos Hanna har en spesiell atmosfære i kveld, siden Bjarne reiser i morgen og vi andre reiser om veldig kort stund. Vi griller og har en kjempe fin kveld! Og det ser ut som hun fikk bruk for gaven jeg ga henne også, og det var jo selvfølgelig litt hyggelig at den kom til bruk.

Etter en lang kveld så ble det en fryktelig tidlig morgen. Turen går opp til en plass som heter Ogek, i fjellene. Der har Jan bygd opp en menighet, kirke og skole. Det er en to timers kjøretur hver vei, og jeg rakk ikke å spise noe frokost siden jeg våknet opp bokstavelig 2 minutter før vi skulle dra fra der jeg bor. Kan tro jeg angrer på at jeg våknet så sent.

Hele veien opp til Ogek så satt jeg å slappet av. Vi var så mange som 16 stk som reiste fra kontoret, så vi brukte skolebussen til skolen. På veien opp satt jeg og halvsov, og satt for det meste for meg selv og tok det med ro. Jeg tenkte litt på alt mellom himmel og jord, og spesielt mye på hvor mye jeg kommer til å savne gateguttene på senteret når jeg reiser. Jeg merker at bare Marianne og Elisabeth savner jeg veldig mye etter de dro herfra, og det er ikke så rart. Alle jeg har truffet her i Kisumu har jeg fått veldig tilknytting til. Og da er det virkelig ikke noe artig når de nye vennene mine reiser, og når jeg da eventuelt reiser fra de. Men alle begynnelser har en slutt, så det gjelder vell reiser også.

Jeg har virkelig lært noe av denne turen, husk alltid å spise frokost når du ikke vet hva som venter deg på destinasjonen du skal til. Jeg fikk ikke spist frokost før klokken var 16.00, og det var etter en god del timer i kirken. Gudstjenesten startet kl 09:00 og vi var ferdige 15:30. Vi kom heldigvis litt seint til gudstjenesten, for min egen del så var dette litt i det drøyeste laget. Kan virkelig ikke fatte å begripe at noen orker å sitte der i 6 timer og 30 minutter.

Gudstjenesten var en opplevelse selvfølgelig, men veldig drøy og spesielt når jeg ikke hadde spist frokost. Kan tenke meg at det var opp mot 150-200 mennesker i kirken, den var ganske fullsatt. Jeg måtte opp forran alle sammen og presentere meg, og senere så måtte vi fra INTERFELK opp og synge, og sangen var på swahili så jeg har ikke idè om hva jeg sang. Men i bunn å grunn så var det en flott tur, og en opplevelse i seg selv til tross for at den var så langtrukken. Turen hjemover gikk veldig raskt, siden jeg satt å spilte kort bak i bussen og pratet med noen av lærerinnene og lærene på Jans Academy. Utrolig hyggelig gjeng.

Nok en helg er over, og helgens nedtur var at jeg ikke rakk å si adjø til Bjarne, ettersom det var så lang gudstjeneste så hadde han reist mot Australia før vi kom hjem igjen..

Skrevet av: Tor Kristian Ludvigsen



Du m vre logget inn for f tilgang til kommentere bloggen!

Know more