You are signed in as:
- Login - Send E-mail

Logo

Publisert m/telefon:(30-12)Er uten internett pga været.. Muligens lynet som slo ned i mottakeren
Pic 2
Lets Bring The world to life Se relevante bilde album:
Dagene i Nairobi

Manyatta slummen

Tur til Masai Mara

Hjemmebesøk i Neallenda(Slum)

Lunsj med gateguttene

Les andre relevante blogger:

Besøk til Kenya sin 2. største slum

En helg i Nairobi!

Avskjed med Kisumu!

Sykehus besøk og tur til fjellet

Besøk til gatebarna og reise til Capenguria




Beskrivelse: Meg i slummen.

Besøk til gatebarna og reise til Capenguria

Jeg blir med flere av gateguttene til slummen hvor de holder til, de viser meg hvor de sover og hva de gjør om dagen når de ikke er på senteret, og hva de gjør på kvelden. Det er veldig tungt å se hvilkene tilstander de lever under. Jeg er kanskje ikke den glupeste som reiser til en slum jeg ikke er kjent i, alene. Men det går greit. Jeg bruker også helgen på og reise til Capenguria hvor jeg tar det helt med ro og samler krefter til en ny uke.

Onsdag, 07.04.2010
Etter en fantastisk tur til Masai Mara så var det på tide og komme tilbake til det "normale" igjen. Etter jeg hadde vært på senteret så ble jeg med 6 av gateguttene til Manchatta slummen hvor de har base og bor. De viste meg rundt, og hadde en gjeng av barn etter meg, snakk om ett antall opp mot 30 unger. Det er ikke hver dag en hvit mann går i slummen der alene, kanskje heller ikke det smarteste? Men jeg hadde min beskyttelse at jeg gikk med gatebarna, det er hvertfall det jeg liker å innbille meg. De alle gateguttene viste meg hvor de sov om nettene, hvor de holdt til og hva de gjorde om dagen og kveldene. Når de ikke var på senteret, så samlet de metaller som de kunne selge og skaffe deg penger. De sier at det er penger som går til mat, men etter å snakket litt med de så skjønner jeg fort at en god del av pengene går til dataspilling i en liten bod som de viste meg, som ligger midt i slummen hvor de betaler 5 shilling for å spille 5 minutter.

Det er veldig med inntrykk jeg må bearbeide, så jeg bruker hele kvelden kun til å slappe av og ta livet mer eller mindre med ro. Det tar virkelig mye krefter etter en dag hvor jeg er med gateguttene fra kl 08.00 på morgenen, til 16.00 og deretter bli med flere av gateguttene til slummen. Sier seg selv, da har man ikke mye energi igjen. Er vell helst det psykiske, og ikke fysisk som sliter.

Fredag, 09.04.2010
Jeg ser to lastebiler kjører mot oss, og tar begge kjørefeltene. Farten er vell nærmere 100 km/t, og det kommer to lastebiler kort avstand forran oss, i full fart mot oss. Her er det tydeligvis ikke noe snakk om å bremse ned, ettersom vi holder lik fart og det gjør tydeligvis begge lastebilene også. Den ene lastebilen tar en forbikjøring, men det er snakk om cm fra å kjøre rett inn i froten vår. Den holder på å legge seg inn i riktig kjørefelt i det vi skal passere de to lastebilene, og vi kjører halvveis ut i grøften og jeg vet ikke hvor bra det er i den farten vi kjører i, men det gikk jo bra.

Denne helgen så skal jeg reise med Vinit opp til Capenguria som er 3-4 timers kjøretur fra Kisumu. Veien opp dit er helt forferdelig, og folk kjører bokstaveligtalt like mye på motsatt kjørefelt som i sitt eget pga hullene i veibanen. De har ett ordtak her i, hvis du ser en bil holde kjørefeltet sitt så er sjåføren full. Og det sier kanskje litt om hvor ille veiene her er. Vi har egen privat sjåfør for helgen, så vi kan egentlig bare sitte og slappe av å slippe å tenke på noe som helst med kjøringen. Utrolig greit forsåvidt Vi reiste fra Kisumu klokken 12:30, og før det så var jeg med gateguttene. De ville vist ikke at jeg skulle dra, så to av de yngre gateguttene prøvde å holde meg igjen.

Jeg må egentlig le litt, til tross for at det er ganske tragisk. Veien opp til vår destinasjon er kjent for smugling og banditer. På vei opp på den 4 timers lange kjøreturen vår så møtte vi 6 bevæpnet vei sperringer, og det vittige er vell at vi kom gjennom veisperringene ved å stoppe opp i noen få sekunder, kort fortalt så ser jeg mine første fordeler med å være hvit her i Kenya. Jeg satt i baksetet, og i forran så sitter det en mann som er kenyaner(sjåføren vår) og en Inder(kameraten min). Jeg er derfor ikke så synlig, og når vi da blir stoppet så ser vi alvor i fjeset på militæret/politiet, hvor de spør en rekke spørsmål helt fram til de ser meg i baksetet.

En stor kraftig bygd kenyaner, holder ett AK-gevær i hendene, rettet mot oss. Han har ett alvorlig ansiktsuttrykk og forran oss så står det enda tre bevæpnede menn og det er spikermatter i begge kjørefeltene til midten av kjørebanen. Jeg ruller ned vinduet mitt, og han ser meg rett inn i øyene og sier "How are you?" og jeg svarer han på swahili, alvoret i ansiktet hans blir gjort om til ett falskt smil og han gir signaler til de andre vaktene om å åpne opp veien. Uten flere ord så åpner de veien og vi kan kjøre videre. Alle bilene som kjørte forran oss og bak oss blir sjekket, alt av bagasje og alle rom i bilen samt personene blir kroppsvisitert. Dette er fra den første veisperringen vi møter på vei oppover, og de andre var veldig like denne.

Når vi kom fram så ordnet vi hotellrom til sjåføren vår, og resten av kvelden så slappet vi bare av og tok det med ro. Vi tok det forsåvidt med ro på lørdagen også. I capenguria så tror jeg ikke de kan skryte så veldig over hvor gode toaletter de har, ettersom alt de har er ett hull i bakken. Så det vi gjorde, vi fikk sjåføren til å kjøre oss en time, bort til en by som heter Kitale hvor vi kunne gjøre vårt. Vi dro deretter til Kitale Club med Lauren og Soren som vi ble kjent med for en uke siden i Kisumu. Om jeg ikke husker feil så er begge to fra Latin-Amerika, men min hukommelse er litt dårlig. Jeg husker hvertfall at hun ene snakket noe om det.

Hele dagen gikk til å slappe av på Kitale Club og egentlig bare nyte det herlige livet. Vi spiste middag, solte oss ved bassenget og de andre badet bortsett fra meg som var for lat.(Bildet fra dette stedet ligger på bilde galleriet.) Når kvelden nærmet seg så gikk turen til en resturante hvor vi spiste og slappet av i noen timer før vi tok turen tilbake mot Capenguria. Klokken var nå nærmere ti på kvelden, og kjøre denne veien etter det er blitt mørkt er ikke trygt i det hele tatt. En regel som du bare må følge, aldri stopp for noe og ser du noen folk så gjerne kjør og lat som du er full mens du øker farten og kommer deg vekk. Høres jo veldig trygt ut, eller hva?

I mørket hvor vi neste ikke ser noe som helst fra før av, så ser vi plutselig flere skikkelser i veien. Veiene er uten gatelys og det er derfor veldig vanskelig å se noe som helst, og luften er litt tåkete. Klokken var vell nærmere 22.30 og vi måtte plutselig bremse brått, ettersom enda en gang så ble vi møtt av vei sperringer hvor vi ser flere bevæpnet militær uniformerte menn som har allerede rettet våpene opp mot oss. Det går heldigvis greit og vi kommer oss gjennom uten alt for mye styr og vi er forsåvidt like hele. Enn så lenge. Vi kjører ikke mer enn 5 minutter før vi må bremse kraftig ned og må kjøre halvveis ut i grøften av at det er en lastebil som står tvers over begge kjørefeltene og sperrer for oss. Nok en gang, vi kom oss forbi.

Hjemturen til Kisumu er vell mer eller mindre helt lik turen opp. Når vi kom til Kisumu så dro vi fra en Mona mi, til den andre Mona mi hvor vi traff bekjente. Vi dro da videre opp til Duke of Brice hvor vi traff Hannah og ei venninne av henne. Vi satt der og koste oss resten av kvelden, før turen gikk endelig hjem etter en veldig lat helg.

En ny uke har startet, og det er en vanlig dag på senteret. Jeg må ærligtalt innrømme at jeg liker meg bedre å bedre her i Kisumu, og spesielt med gateguttene. Jeg har blitt veldig knyttet til flere av de, så jeg ser virkelig ikke frem til å reise herfra. Og nå er det jo tross alt 10 dager til jeg reiser til Nairobi. Etter jeg hadde vært på senteret så ble jeg og Dany med en av gateguttene hjem til der han bor i Neallenda slummen. Vi fikk sett hvordan han bodde og pratet med onkelen hans. Var hyggelig.

Kvelden gikk til å treffe hele gjengen på Duke of Brice, hvor vi spiste middag og mer eller mindre feiret bursdagen til Hannah. Var kjempe koselig! Det ble en sein kveld, men det gjorde absolutt ingenting. Det var kjempe koselig og jeg stor koste meg selvfølgelig!

Skrevet av: Tor Kristian Ludvigsen



Du m vre logget inn for f tilgang til kommentere bloggen!

Know more