You are signed in as:
- Login - Send E-mail

Logo

Publisert m/telefon:(30-12)Er uten internett pga været.. Muligens lynet som slo ned i mottakeren
Pic 2
Lets Bring The world to life Se relevante bilde album:
Dagene i Nairobi

Manyatta slummen

Tur til Masai Mara

Hjemmebesøk i Neallenda(Slum)

Lunsj med gateguttene

Les andre relevante blogger:

Besøk til Kenya sin 2. største slum

En helg i Nairobi!

Avskjed med Kisumu!

Sykehus besøk og tur til fjellet

Besøk til gatebarna og reise til Capenguria




Beskrivelse: Her ankommer vi fotballbanen, og gutta er klare for kamp!

Tur i kirken og avskjed med venner

Jeg må ta avskjed med Marianne og Elisabeth, som virkelig ikke er noe gøy ettersom de er to flotte jenter som man har selvfølgelig blitt litt glad i, og de har vært som sto storesøstre for meg. I dette innlegget så forteller jeg litt om hvordan det var i kirken, for jeg var for første gang i en afrikansk kirke med ei fra kontoret. Var en utrolig opplevelse. Men en ganske drøy og lang opplevelse! Dette er en uke jeg ikke kommer til å glemme med det første!! Jeg er også med på hjemme besøk. Du kan

Dagbok, 26.03.2010
Fredag, en veldig trist dag samtidig som det er en utrolig flott dag med ett fantastisk flott solvær. I morgen så reiser både Marianne og Elisabeth fra Kisumu, og du kan tro at jeg kommer til å savne dem! Og ikke nok med det, så reiser Anita og Bjarne til Kilmanjaro og Hannah til Nairobi. Snakk om at alle skal reise de samme dagene, mens jeg blir igjen her i Kisumu. Det kommer likevel til å bli en koselig kveld. For planen i kveld er middag med hele Jans Community, og deretter ut med Hannah til Mona mi.

Middagen var kjempe god, og med godt selskap så selvfølgelig ble den god. Jeg får plutselig en telefon av Hannah av at hun er på vei for å hente meg, flott tenker jeg! Jeg tar på meg den sorte dress buksen og en lys skjorte, da var jeg klar. Til tross for en trist dag siden de fleste reiser, så var det en fantastisk fin dag, og kvelden ble enda bedre! Gateguttene likte heller ikke noe særlig at Marianne og Elisabeth skulle reise, men det forstår jeg godt. De er jo to flotte jenter som er lette å bli glad i, så har stor forståelse for at gateguttene ikke ville at de skulle reise. Og lørdag morgen reiste de, men istedet for å sitte hjemme å tenke på det, så endte jeg opp med Vinet og gutta. Lørdagen ble minst like bra som fredagskvelden.

Dagbok, 28.03.2010
Søndag er en veldig vanlig dag for folk å gå i Kirken, og i dag så ble jeg med Brenda(ei fra kontoret) i en kirke i området hun bor i. Det er første gang jeg er i en afrikansk kirke, og jeg tror kanskje det blir siste til tross for at det var en kjempe opplevelse. Men det var en 3 timer lang opplevelse! Det var en opplevelse som er vanskelig å beskrive, men veldig kort fortalt så var det mye synging. Jeg måtte også opp forran HELE kirken og presentere meg, var jo litt artig men litt uventet oppmerksomhet som var rettet mot meg. Noe av det som satt størst preg på meg var en mann som virket ganske syk, og det som skjedde rundt det.

Han roper, løper rundt helt vilt, mens de i kirken taler. Samme mannen blir ført ut av kirken ved hjelp fra 4-5 store mannfolk, han blir ført ut opp til flere ganger. Slutten av de 3 lange timene nærmer seg, og vi skal be for de syke og forlatte. Og flere av de syke komme opp hvor pastoren holder hendene på hodet til de syke og ber for dem. Og i det vi avslutter så ser jeg pastoren peker på han mannen som ble kastet ut. Og det kommer 7 store mannfolk som tar tak i han, mens han spreller som en makrell og slår rundt seg. De tvinger han ned i bakken og holder han nede mens de ber for han høyt. Nei uff, det er helt sykt å være vitne til. Det kan ikke beskrives, det må oppleves. Forestill deg en mann som er besatt av en demon, og hvor det er flere menn som prøver å holde denne mannen nede mens de tvinger ut demonen. Da nærmer det seg om hvordan
synet jeg hadde forran meg var.

Jeg setter meg inn en Matato for første gang, som tar oss til Brenda sitt hus. Her spiser jeg afrikansk mat og jeg stor koser meg med godt selskap! Men utrolig nok, og så sitter vi å slapper av i sofaen, og tror du ikke jeg klarer å duppe av? Jeg våkner opp en stund senere til ett tomt rom. Kan tro jeg var forvirret da. Brenda bare ler av det ,og gjør ikke noe av det. Etter en stund tar jeg turen hjemover igjen, med en matato som spiller utrolig høy musikk og er stappfull. De er artige å sitte på med, men ikke det minste trygge. Ett par dager siden så krasjet to matatoer og 14 mennesker ble drept. Men uansett, dette var en utrolig god søndag!

Det er mandag morgen, og jeg får en melding fra Emmelie at hun er på vei til Kisumu og kommer til å være her i 10 tiden. Emmelie er ei fra California som jeg traff på flyet fra Nairobi til Kisumu. Hun jobber på en skole ett par timer utenfor Kisumu, og ønsket å bli vist rundt i Kisumu så selvfølgelig sa jeg ja til det. Jeg startet dagen min med å være med gateguttene frem til klokken nærmet seg ti, og turen gikk mot Markedet hvor jeg skulle møte hu rett borti veien. Jeg er ikke så veldig kjent her i Kisumu enda, ettersom jeg ikke har hatt så mye tid til å gå rundt og se meg omkring, får ta ting litt på sparket.
Vi gikk gjennom sentrum, og bort til Mona mi hvor jeg fikk spist meg noe frokost. Emmelie var selvfølgelig ikke sulten, så hun ble sittende å se på meg spise. Vi tar en Tuk Tuk til megaCity og går derfra å gjennom slummen mot Slum skolen for å vise hun både slummen og skolen. Hun får hilst på lærene, ungene og tatt en del bilder. Ungene elsker å bli tatt bildet av, og generelt sett å få besøk. Det var koselig, og vi går videre gjennom slummen og mot der jeg bor, hvor jeg viser henne kjapt rundt før vi tar turen til gatebarna.

Klokken går utrolig raskt, og det nærmer seg allerede klokken ett. Vi treffer gatebarna på fotballbanen, og det første som skjer er at noen av gateguttene kommer løpende mot meg og gir meg en klem før jeg ber de hilse på Emmelie. Vi tar følge med guttene tilbake til senteret, og blir på senteret en liten stund så får hun hilst på de andre jeg jobber med og sosialarbeideren. På veien får hun også hilst på Jan og Anne, som står bak det hele. Jeg vil tro hun fikk seg en liten spesiell opplevelse med å se gateguttene, men det må sies at de oppførte seg bra.

Vi vurderer å dra ned til Viktoria sjøen og ta en båt ut på innsjøen, men vi bestemmer oss i stedet for å dra ned til det lokale fiskemarkedet ved Viktoria sjøen og spise fisk. Vi tar en bårra bårra hver ned til Viktoria sjøen. Vi sitter å spiser og snakker en god stund før vi tar turen videre til Megacity. Megacity ligger kort avstand fra hvor jeg bor, så er en plass hvor jeg er en god del, så blir jo nødt til å vise henne rundt. Allerede så er jeg sulten igjen, og vi bestemmer oss for å handle inn en del mat og dra hjem til meg. Vi ender opp med å lage Thai mat, som smakte utrolig godt! Og før jeg vet ordet av det, så sier jeg hadde til henne før hun går inn i matatoen og kjører avgårde. Var en utrolig koselig dag.

dagbok, 30.03.2010
I dag så ble jeg med Ann Elisabeth på hjem besøk i Neallenda. Det i seg selv var en kjempe tøff opplevelse. Vi dro hjem til personer som var syke av AIDS,. Vi ba for de, sang, leste ett vers fra bibelen og ga dem noe mat, så de hadde noe å leve på en stund fremover. Hun ene vi besøkte var 65 år gammel, og måtte forsørge 6 barn alene pga foreldrene hadde død av AIDS. Utrolig hva denne kvinnen har klart! Det hele var en vanskelig opplevelse, nede i en av de verste slummene i Kisumu.

Det er første april, og Vinet har bursdag! Før jeg treffer han, så prøver jeg å lure Lisa med å si at det har skjedd en del forskjellige ting hjemme, så at jeg reiser hjem om en uke og blir hjemme ett par uker før jeg reiser tilbake til Kenya. Hun trodde ikke ett eneste ord av det jeg skrev. Søren også, jeg som trodde det var en god april spøk!

Jeg ser bak meg, og jeg ser noen utrolige glade ansikter. Smilene på guttene er fra det ene øret til det andre, å jeg hører på stemmene dems at de gleder seg utrolig mye. For i dag er dagen som de har ventet på en god stund, gatebarna skal spille fotball mot en gjeng besøkende fra Norge. Mens bussen hopper bortover veien, hører jeg at det er mye liv i de guttene bak i bussen. De er veldig bråkete, men de glade ansiktene er noen ansikter som jeg ikke kommer til å glemme. De har øvd i flere uker opp mot denne fotball kampen, og jeg har lovet guttene at vi skal spandere mat og drikke på de om de vinner kampen. Kampen skal spilles på Jans Academy, hvor flere av guttene kommer til å gå på skole om ett år om de holder seg på rehabiliteringssenteret og består eksamen på slutten av året.

Ballen fyker mot målet, og Antony hopper og header ballen vekk og med en utrolig kraft. Stillingen er 1 - 0 til de nordmennene, og kampen ender med at nordmennene vinner. Men gateguttene er slitne og sultene. Flere av de har ikke spist siden dagen før, om ikke på ett par dager. Det blir bestemt at vi skal alle ned til Viktoria sjøen å spise. Guttene er ikke noe annet enn godt humør i dag. Det er ikke mye som skal få de i godt humør, og du kan forestille deg når de får plutselig så mye å bli glad for! Jeg lånte også ut både mobilen min og kameraet til to av gateguttene, så de gikk rundt å tok bilder. Det å vise at du har tillitt til dem har en utrolig stod betydning og er veldig viktig. De var veldig forsiktige med både kameraet mitt og mobilen min. Men en ting må sies, jeg skulle ha slettet bildene mine først, for han ene hadde tatt bilde av at han andre bladde igjennom alle bildene mine på kameraet. Fant plutselig ett bilde på mobilen av James ser på ett bilde jeg tok av Lisa når jeg var i Norge. Måtte le litt da.

De kaster seg over maten som om de ikke har spist på flere døgn. Det går bare sekunder før fiskene er helt vekke fra bordet. Alt er spist opp, til å med hele hodet, beina og alt. Er ikke mye som er igjen gitt. De er ferdige før jeg i det hele tatt får begynt på maten min, ikke for det, jeg spiser halve fisken og gir deretter resten til de noen av guttene. Jeg telte antall sekunder før alt var vekke, det gikk 8 sekunder. Og fisken jeg hadde var ikke akkurat liten! Turen går da videre tilbake til Senteret hvor de tar av seg uniformene, og bytter tilbake til filleklærene sine. Jeg drar videre ned til byen, får en fantastisk god massasje og gjør meg deretter klar for å treffe Vinet og gjengen.

Dagbok, 03.04.2010
Jeg hører de roper -TEEEKEEEY- i det jeg ankommer lokalet ved Viktoria sjøen. Det er Vinet sin bursdagsfeiring. Det er ordnet skikkelig til, god kake, egen DJ og masse hyggelige mennesker. Det er en god stemning, og vi danser og koser oss. Utover natten så går turen mot Mona mi. Der var jeg og Stevie ikke så lenge før vi dro hjem. Men jeg fikk danset litt etter å blitt utfordret av en del Kenyanere.De påstår at de hvite danser dårlig, og at jeg danser like dårlig som dem. Dette godtok ikke jeg, og motbeviste all tvil. Folk stod i ring rundt meg mens jeg danset på dansegulvet. Og jeg fikk høre av flere at jeg danset som en ekte Kenyaner. Det var litt for mye oppmerksomhet i mine øyene. Og at de synes jeg danset bra og som en ekte Kenyaner, vet ikke hvor positivt det er jeg, med tanke på at jeg synes de alle danser som noen apekatter.

Hele søndagen slapper jeg av, helt fullstendig. Skal tidlig opp på mandag, da går turen til Masai Mara. Vi skulle egentlig reise 03:30 natt til mandag, men det ble bestemt at vi heller reiser halv ni mandag morgen, og blir en natt på hotellet. Kan tro jeg gleder meg!!

Skrevet av: Tor Kristian Ludvigsen



Du m vre logget inn for f tilgang til kommentere bloggen!

Know more