You are signed in as:
- Login - Send E-mail

Logo

Publisert m/telefon:(30-12)Er uten internett pga været.. Muligens lynet som slo ned i mottakeren
Pic 2
Lets Bring The world to life Se relevante bilde album:
Dagene i Nairobi

Manyatta slummen

Tur til Masai Mara

Hjemmebesøk i Neallenda(Slum)

Lunsj med gateguttene

Les andre relevante blogger:

Besøk til Kenya sin 2. største slum

En helg i Nairobi!

Avskjed med Kisumu!

Sykehus besøk og tur til fjellet

Besøk til gatebarna og reise til Capenguria




Beskrivelse: Bilde av meg, Elisabeth, Marianne, Elisabeth og Marianne.

Turer med gatebarna

Jeg treffer på flere koselige folk fra Norge, og har det kjempe greit. Jeg treffer også på en annen kar, som jeg tar en tur på byen med. I disse dagene så er vi i en park hvor vi ser flere forskjellige dyr, og ikke bare det, så blir vi nesten angrepet av apekatter. Senere så reiser vi også med gateguttene på en båttur i viktoria sjøen, som blir spennende siden mange av barna har aldri vært i båt før. I parken fikk vi se blant annet Leopard, løvinne og løve. Mens vi var i båt fikk vi se flere flo

Dagbok, 21.03.2010
Solen skinner, det er klar himmel og jeg går nedover trappen ned mot bassenget sammen med Marianne og Elisabeth. Her treffer jeg da på enda to personer som heter Marianne og Elisabeth, som er to venninner av Elisabeth. Enda to koselige jenter fra Norge, begynner å føle meg hjemme nå tenker jeg, mens jeg flirer litt for meg selv. Jeg lener meg tilbake, knepper opp skjorten å lener meg tilbake med en bok å hånden som jeg prøver å lese. Ikke at det ble så mye av den lesingen, det ble mer å snakke med jentene og se på både de og lokal folk bade. De lokale kan virkelig ikke svømme, er skikkelig komisk å se på. Og flere av mannfolkene prøver tydeligvis å imponere jentene, med å stupe. De har noen fantastiske mageplask!

Ellers blir det en veldig rolig søndag. Vi tar turen ned til de lokale "resturantene" ved viktoria sjøen, og spiser fisk. Jeg hadde nettopp spist på hotellet, så jeg lot være. Men en ting skal sies om afrikanere, ting tar tid! Først ventet jeg 45 minutter på noe Pomes Fries, og når jeg spurte etter regningen, tror du ikke det tok 30 minutter bare det eller? Uansett, det ble en fin dag og kvelden ble mer eller mindre rolig.

Jeg hører en av guttene rope "TK" med en stemme blanding av redsel og usikkerhet, jeg snur meg og ser en at en av de yngre gateguttene får ett slag i ansiktet. Før jeg vet ordet av det, så står jeg midt i mellom de, hvor jeg har ett gått tak på begge og kaster de rundt meg å drar de med meg til Silvanus. Ettersom det var lite nytte i meg med når de kun snakket Swahilli til meg. For er ofte de har sagt at de skal for eksempel drepe meg eller banke meg, på Swahili, og jeg forstår ikke hva de sier. Ofte så får jeg de yngste til å oversette for meg, så jeg får tatt de for det de sier uansett. Men det begrenset jo litt.

De større guttene er ofte vanskelige å holde kontroll på og krever utrolig mye ekstra i forhold til de yngre. De yngre hører mer eller mindre på meg, mens de eldre må man få til å forstå og lytte. Men det kan jo være litt forståelig også, her kommer en hvit mann som bestemmer hva de skal gjøre? Men samtidig, så er de her på senteret frivillig, og vi gir de en sjanse til og faktisk komme inn på en skole og komme inn i ett program. Og her får de både undervisning og mat, samtidig så skal de lære seg blant annet respekt og diseplin, og slutte med å ruse seg på lim i programmet på senteret før de skal på skolen. På skolen så får de utdannelse, mat og en plass å sove, og ikke minst, en sjanse å komme seg vekk fra gatene. De får en sjanse til ett bedre liv, men likevel er det flere som faller ut og ikke klarer det. Uforståelig, men kanskje de egentlig bare har gitt opp å prøve på det bedre liv?

Jeg kommer rundt hjørnet, og ser at flere av ungene sitter utenfor porten og venter. Jeg går av motorsykkelen, og flere av de kommer og gir meg en klem å hilser på meg. En god start på dagen min. Mens jeg står å prater med barna utenfor porten, så kommer det flere. Det er egentlig ikke en dag hvor gatebarna skal være på senteret, men Marianne, Elisabeth og Ann Elisabeth vil arrangere en tur for ungene til Imperial Park. Men ettersom ingen av de kjenner ungene så veldig godt, så blir jeg med for å passe på at alt går greit og at guttene oppfører seg.

Apekattene dukket opp fra ingensteder, og det kommer stadig flere apekatter. Vi har akkurat satt oss ned under noen trær og det er delt ut lunsj til alle sammen. Selvfølgelig så er det en eller to som kaster litt brød til en av apekattene, og noe som ikke da var uventet, så kom det enda flere. Den ene apekatten er så frekk at den napper hele tallerkenen med mat fra en av guttene, og stjeler maten. Jeg kan jo selvfølgelig ikke gjøre noe annet enn å flire, og se det komiske i det hele. Men virker som ungene har hatt det kjempe gøy i parken, og de har fått sett forskjellige dyr blant annet leopard, løvinne, løve og ikke minst, apekatter. De oppførte seg alle veldig bra, noe som vi selvfølgelig satt veldig pris på.

Kvelden kommer, og det ender med at jeg går ut med jentene(Marianne, Marianne, Elisabeth og Elisabeth). Vi går på hotellet, Duke of the Brize(DK), dette er plassen hvor det er resturante på taket som vi har vært på flere ganger før. Vi får med oss solned gangen, og vi koser oss alle sammen. En kar, som jentene hadde truffet en gang tidligere ankommer og setter seg litt bortenfor, og det ender med at vi inviterer han til bordet vårt. En skikkelig koselig kar, som hjelper jentene med sjåfør i Mombasa når de skal dit. Det ender med at de besøkende går til hotellrommet, og han kjører de to andre jentene hjem. Mens jeg blir med han ut på en øl på byen.

dagbok, 25.03.2010

Bølgene slår mot sidene på båten, og jeg merker flere av barna er nervøse og litt redde. Flere av gatebarna har aldri vært ute i båt før, og da er det selvfølgelig litt ekstra spennende når det er første gang. Vi har to båter som vi har fordelt oss i. Vi reiste ut fra Hippo point, ut på viktoria sjøen. Etter en stund hører jeg at flere av guttene blir skikkelig urolige og roper noe på swahili som jeg selvfølgelig ikke forstår. Men jeg skjønner fort hva det er for noe, de ser en flodhest. Plutselig ser vi enda 3 til som dukker opp like ved båten vår, og vi er ett stykke fra land. Jeg spør om vi kan dra nærmere flodhestene, men alle protesterer, til å med båtføreren. De er vist litt farligere enn jeg tror?

Etter en god lunsj, går båtene mot Hippo point igjen. Det er god stemning i båten, gutta er mette og i god humør. De synger alle sammen for full hals, "We are soldiers, in the army". Og vi synger flere forskjellige sanger hele veien tilbake. Kan tro jeg blir selv i godt humør av å se de alle så glade. Turen ender på senteret, etter at skole vanen har hentet oss. Jeg følger flere av de yngre guttene ett stykke av veien hjemover, og vi snakker å de forteller meg om en del ting som jeg ikke var klar over, om både hvordan de bor og hvordan de lever.

Nei, det er ganske utrolig, her i byen så er det registrert over 400 gatebarn. Men så har du også flere som bor hos foreksempel noen i slekten når de føler for det, og på gaten når de føler for det. Ofte kan årsaken for at barn havner på gaten er pga AIDS. I Norge sier vi at blod er tykkere enn vann, men her nede i Kenya så tror jeg ikke det er tilfellet. Uansett om foreldrene har dødd av AIDS, så har de fleste barna annen familie som tante og onkler. Men det som ofte skjer er at de blir mishandlet, og brukt av både familie og de som står nærme.

Skrevet av: Tor Kristian Ludvigsen



Du m vre logget inn for f tilgang til kommentere bloggen!

Know more